For å komme meg til New York skulle jeg sitte på et tog i 72 timer med et pitstop i Chicago. Dvs at jeg hadde 72 timer til å se på filmer på dataen, lese bøker, lese blader, la øynene hvile på amerikansk fjellandskap, slappe av og bli kjent med trivelige amerikanere. Problemet var bare 1) jeg kom for sent til togstasjonen slik at jeg ikke fikk sjekket inn baggasjen min. Dermed kom den en dag forsinket til NY. 2) jeg klarte å glemme dataladeren min på rommet mitt. Krise! Klarte å løse dette problemet med at jeg gikk rundt i toget og så etter passasjerer med HPdata og spurte om jeg kunne få låne laderen. Fikk dermed kost meg med Twilight New Moon, Youth in Revolt, Slumdog Millionaire og New York, I love you.
Ellers var togturen veldigveldig fin. Jeg hadde hamstret frukt, nøtter, knekkebrød, peanøttsmør og sjokolade på Berkeley Bowl, men jeg spiste også lunsj og middag i en sånn fancy restaurantvogn. Føltes som å være med i en Agata Christy- film med hvite duker, tøyservietter og røde nelliker. Jeg ble plassert på bord med 3 andre så ved hvert måltid ble jeg kjent med nye folk. Masse kule mennesker: en familie der moren omtrent brektes av laksen (hun hadde bestillt fisk selv om hun ikke likte det), en jente som skulle ha internship som bibliotekar i Chicago, en filipinsk dame og hennes to brødre (som ikke kunne engelsk), kvinnen hadde mistet mannene sin og nå skulle brødrene ta henne med på reise og et gammelt ektepar som kun reiste med tog. De hadde kjørt alle togstrekningene i USA bortsett fra fire og de gav meg halvparten av isen sin til dessert.
På vei fra Chicago hadde jeg sete ved siden av en dude som hadde med seg en del old school kameraer. Jeg spurte om han var fotograf, men det viste seg at han var profesjonell skater og skulle til Barcelona i 3 måneder for å skate. Han het Raymond Molinar og var en kul kis.
Skaterboy
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar